Kjære alle sammen.

Tenkte æ skulle bruke denne sia tel å førtelle litt om mæ sjøl.

Æ blei født den 22.11.67 på Mehamn sykestue, mottatt av jordmor Tulla. Fødselen gikk i følge ho mamma rimelig greit, problemet va at ho hadde lagt på sæ 30 kilo under svangerskapet, skylda blei lagt på sjokoladepudding med vaniljesaus, som va mamma sin store lidenskap i 9 måneder. En familietradisjon æ prøve å holde ved like.

Grunnen tel at æ i det hele tatt så dagens lys var at han "gudfar" Åge stakk holl på alle kondoman tel han pappa da dem va på helgetur i Honningsvåg. Det e ikke så viktig kossen æ kom tel jorda, men nu e æ i allefall her.

Æ vokste opp ytterst på Finnmarkskysten i et lite feskevær som hete Mehamn, æ e litt stolt av at navnet på hjemplassen e med på værkartet på NRK. Der levde æ en meget beskytta tilværelse, da vi ikke hadde veiforbindelse til fastlandet.

Æ sto førstegangen i rampelyset som 4. årig. Da turnte æ på bom, turnte og turnte æ gikk nu frem og telbake et par gang, men det ga i hvertfall stort oppslag i lokalavisa Finnmarken. Etter det har det egentlig gått slag i slag med turning, bryting (var faktisk den første kvinnelige bryteren som brøyt på et kretsstevene, det va æ og ho Kari. Æ kom på andre plass), ungdommens røde kors, musikkorps og sist men ikke minst revy og teater. Æ har ikke tall på kor mange revya æ har vært med på, men æ starta som 10 årig og holdt på helt tel æ fløtta fra Mehamn i 1985.

I 1985 fløtta æ tel Hammerfest før å gå på Handel og kontor. Det va første året æ bodde før mæ sjøl og hvest æ skal være helt ærilg så e minnan fra skoletia i Hammerfest litt uklar. Men det æ huske e at æ stortivdes. Etter Hammerfest fløtta æ telbake tel Mehamn og jobbet 1 år som lærer ved Mehamn barneskole. Da va æ faktisk lærern tel lillesøstra mi ho Ann-kristin, som den gang gikk i 6. klasse. Æ og alle elevan i 6.klasse bestemte oss før å sette opp en barnerevy før å tjene penga tel leirskolen. Det var kjæmpe artig og alle skolan i Gamvik kommune (3. stk.) kom å så på forestillinga. Æ var konfransier under forestillinga og så ut som en kloning av et juletre og Madonna.

I 1987 bestemte æ mæ før å utvide horisonten og fløtta tel hovedstaden. Det æ nu førtelte e litt løgn før det va egentlig kjærligheta som fikk mæ tel Oslo. Det va ei enorm omveltning før ei finnmarks jenta å komme tel hovedstaden æ huske at det første æ tenkte va " det bor jo folk her".

Æ hadde ingen jobb da æ kom hit, men tok turen innom Kredittkassen og fikk mer eller mindre jobb på dagen.

16.juni 1988 står som den lykkeligste dagen i mitt liv, da blei æ mamma tel verdens vakreste skatt Even Johansen. Den store kjærligheta æ hadde fløtta tel Oslo før va ikke så stor alikavel og æ har siden han Even var 5 år vært aleine mor. Det har vært mest gledesstunde, men også mange tåra, men æ har i hverfall lært mæ å få respekt før føreldra som har måtte klare det meste aleina. Ikke minst ho mamma som va enslig mor tel 3.

I Oslo va æ så heldig at æ i ett år fikk drive med barneteater på Romsås. Æ og venninda mi ho Lill satte opp et teaterstykke med 30 barn fra 12 forskjellige nasjona. Det va ei erfaring æ ikke ville vært føruten og som ga oss en sterk påminnelse om at alle barn har rett tel å bli tatt vare på uansett bakgrunn og hudfarve.

Etter mange år borte fra scenen meldte behovet sæ da æ kom i kontakt med stand up komikera i Oslo. Ætter å ha vært nån tura på Christian Kvart oppdaga æ at det ikke va nån jente på scenen. Det følte æ at æ måtte gjøre nåt med. Så med manus i handa entra æ scenen på Kvarten i november 1995. Æ jobba den gangen som markedssjef i Klassekampen og hadde ingen ambisjona om å bli stand up komiker, men opptræden gikk ganske bra og etter å ha tenkt igjennom livet mitt bestemte æ mæ i 1997 før å satse. Men da va æ avhengig av barnevakt så æ og to andre enslige mødre fløtta i kollektiv. Det va to flotte år der vi hadde følelsen av å bo i en storfamilie.

Siden 1997 har æ reist Norge på kryss og tvers, fra Svalbard i Nord tel Kristiansand i Sør. Å æ må si folkens at det e ett vakkert land med mange hyggelige mænneska vi bor i. Med all reisinga og organiseringa rundt det meldte det sæ et nytt behov, æ måtte få mæ en manager. Og æ har vært så heldig at æ har fått den beste. Christina Bjerkaas bedre kjent som "Kille" blei manageren min vinteren 1998 og siden da har det bare gått en vei. Finnmarksturne som endte opp med forestillingen "Ka fan e galt med å være sexsymbol" med premiere på Smuget 11. mars 1999. Som første kvinnelige stand up komiker me eget show har æ hele tia håpa at det kunne inspirere andre jente tel å entre scenen. Det e nok ikke min førtjeneste, men det e en fryd å se at flere jente nu e på full fart inn i denne litt utradisjonelle yrkesgruppa. Vil du lese mer bakgrunn før showet mitt finn du det hvis du klikker på "show".

Siden premiæren på Smuget har æ igjen reist over hele landet før å få folk tel å flire. Æ har i tillegg engasjert mæ i Refstad/Veitvedt fotball klubb der æ han Even e aktiv speller og æ e sjøl innvalgt i Styret i Refstad/Veitvedt IL.

Planan fremover e ikke helt klarlagt, men en ting e æ sikker på, dokker e ikke kvitt mæ. Det vil komme et nytt show, som vil glæde nån og provosere andre. Og ser du en annonse eller en plakat av mæ i din by eller bygd, så ta turn innom, det kan bli en artig kveld.

Tel slutt så må æ bare sende en stor takk tel alle som gjør det mulig før mæ og ha hobbyen min som yrke. Det e mange så æ orke ikke å ta med navn. Og hvest æ skal komme med nån visdomsord tel slutt så håpe æ at vi i fremtia vise litt større toleranse og godhet før kverandre.

Ta vare på dæ sjøl og ikke vær redd før å drite dæ ut en gang innimellom. Det e det som gjer livet litt krydder i hverdagen.

PS: æ e fortsatt singel.

Stor klæm fra